“Jeg sover ikke, jeg bare hviler øyelokkene med litt facebook”

Advokat Lawrence Lessig skriver i boka Code om lov og orden på nettet, om livet i Cyberspace,  og om hvordan normer og regler ikke fungerer på samme måte der som i det virkelige liv.

Cyberspace blir definert som en verden av sammenkoblede datasystemer , og som jeg ser det er det en slags verden vi trer inn i når vi bruker internett.  En verden der vi kommuniserer annerledes, vi har eget internett”språk” og vi kan knytte tilhørighet til mennesker på tvers av landegrenser i større grad enn i den ordinære verden. Ordet Internett har gått fra å være et egennavn til fellesnavn: internett i dag er blitt allemannseie, og dominerer både som informasjonskanal og underholdningsmaskin. Jeg har tilgang stort sett 24/7, og lurer jeg på noe så googler jeg det. Dabladet skriver i dag om en gruppe reportere som i form av et eksperiment skal isolere seg på en bondegård i Frankrike uten tilgang på noe annet enn facebook og twitter, og basere sine journalistiske verk på det. Kan det virkelig gå ann å basere seg på andre brukeres ytringer? Det blir spennende å se.

Those who see the Internet simply as a kind of Yellow-Pages-on-steroids won’t recognize what citizens of cyberspace speak of. For them, “cyberspace” is simply obscure. – Lawrence Lessig

De siste årene har sosiale medier, nettshopping og fildeling blitt endel av vanlige menneskers hverdag, og vi danner oss en identitet gjennom møte med andre internettbrukere, vi bruker ikke bare nettet som en kilde til informasjon. Internett er gått fra å være teknologi til å bli en livsstil.

Gisle Hannemyr, som forøvrig har skrevet en av pensumbøkene jeg har i dette faget, har på sin nettside lagt ut alle publikasjoner han har skrevet, og i en artikkel fra 1993 skriver han om hvordan internett kommer til å være i 2003.

Endringene på internett til å medføre en enorm desentralisering av makt og muligheter.
De viktigste produksjonsmidlene i informasjonssamfunnet vil være den kunnskap og kompetanse som befinner seg oppe i hodene på den enkelte.

Dette er en profeti som er gått i oppfyllelse, internett i dag er brukerstyrt; konsumentene er også produsentene.
Google og Facebook er begge eksempler på nettsider som blitt til uten store produsenters verk, men av studenter.

Men hvordan vil det utvikle seg videre?

Semantisk web. Web 3.0. De store it-ordene. Denne videoen forklarer enkelt hva semantisk web er.

Et slags intelligent interntt, som lettere kan forstå hva du vil. Et nett som ikke bare bruker nøkkelord, men setter nøkkelordene inn en kontekst, og skape bedre kommunikasjon mellom dataen og brukeren. Blir det som noe alla Ikeas interaktive Anna?
Det er litt som på jobb, på Gule Sider 1880 hvor jeg jobber ringer det utrolig mange mennesker hver dag, som har som mål å finne frem til noe. De gir meg “nøkkelord” jeg har å forholde meg til, de vil ha tak i en advokat i Bergen for eks. Men tenk så greit om jeg visste mer om hva de egentlig ville ha, som en strafferettsadvokat, uten å måtte spørre de mange tilleggspørsmål?

Et av de mest vesentlige poengene Lessig skriver om i boka er jo normer og regler. Han nevner eksempler på nettspillsider med servere i utlandet som gjør det umulig for et land, for eks. Norge, å ta spillselskapet, fordi det ikke ligger fysisk i Norge. Samme er det med nett”pirater”. Anonymitet er nok en av grunnene til at internett er blitt så stort som det har blitt, det er lettere å utfolde seg og ytre meninger bl.a, både på godt og vondt. Internetforpeace.org er en egen nettside som jobber for at selve Internett skal få fredsprisen, for sitt arbeid mot forståelse og kommunikasjon, og deling av informasjon fra Kina og Iran, som kanskje ikke hadde kommet frem uten anonymiteten. Se for deg at alle brukere av internett får hver sin brukerkonto, nesten som Norsk Tippings spillekort, det skal være universalt og  hindre misbruk. Hadde det gått ann å fjerne anonymiteten fra nettet for å hindre misbruk? Hadde vi ytret meningene våre like sterkt bak en datamaskin om vi ikke hadde muligheten til å være helt anonym? Jeg tror nok ikke det, men det er en interessant tanke.

Jeg tror nok det kan skje mange utviklinger innen teknologien bak internett som utvikling av semantisk web og  internett på flere plattformer, men menneskene som bruker internett er de samme uansett, så jeg tror nok ikke det grunnleggende kommunikasjonsbehovet kan endres noe særlig.

Et siste sidespor. Jeg spurte min bror (Som forøvrig ikke er 4 år, men nærmere 30…) om hvordan han så for seg internett om 10 år. Han sa han gledet seg til å ha tv og internett på insiden av øyelokkene. Dette var en tanke som for meg hørtes helt far out, men etter grubling og googling fant jeg dette; kontaktlinser med prosjektor på hornhinnen.
Tenk så kult; “Jeg sover ikke, jeg bare hviler øyelokkene med litt facebook”. Ja, fremtiden er ikke så lett å forutsi, men den er gøy å leke med i fantasien!